Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørt, litt eple, hint av noe litt «kunstig» som jeg forbinder med medisin.
Smak: Eplejuice med kullsyre. Ok, litt tørrere enn en ugjæret eplejuice ville vært, men ellers er det ikke så veldig mye som tilsier «gjæret» her.
Kommentar: Skuffende. Ikke at jeg hadde veldig store forhåpninger, den er tross alt produsert for det svenske markedet, men om den virkelig er fra Herefordshire kunne man jo håpet på noe litt mer sideraktig.
Kjøpt på Systembolaget.
Limited edition, og greier. Vi fant denne på Systembolaget og det virket som en god idé å teste den. Nå angrer jeg litt.
Nese: Joda, det lukter «chokladboll». Det vil si, det lukter nok mest kokos, men med et hint av sjokolade. Eple og/eller pære, deriomot, er det ikke noe som helst hint av.
Smak: Det smaker… litt eple? Helt til du svelger, da smaker det kokos med et hint av sjokolade.
Kommentar: Jeg kan jo ikke akkurat klage på at den lukter og smaker akkurat som boksen skulle tilsi, jeg fikk mine verste forventninger innfridd. Om du liker klissesøt brus og er glad i kokossmak så kan dette kanskje være noe for deg. Selv er jeg i tvil om dette er verre eller bedre enn Loka med sjokolademilkshake-smak. Jeg tror jeg må lande på verre, siden denne inneholder alkohol.
Kjøpt på Systembolaget.
Vi er her igjen, august starter i morgen og det gjør også Bryggerifestivalen. I fjor prioriterte vi bort festival, i år har jeg tenkt å få med meg bittelitt i alle fall. Jeg satser på å være der kort tid etter åpningstid torsdag, så får vi se hvor lenge jeg blir (veldig mange timer blir det ikke).
I år er menyen tilgjengelig på festivalens egne sider, i et delvis filtrerbart format: Bryggerifestivalen 2024 Meny. Men jeg er meg fremdeles og foretrekker regneark. Og om du også gjør det, finner du menyen i regnearksformat her.
Vel, mesteparten av menyen. Jeg har ikke tatt med mat, jeg har bare tatt med øl og sider (ikke brus, mocktails etc) fra alkoholfritt-utvalget og de mjødene fra Mjøderiet som bare er tilgjengelig en av dagene droppet jeg (siden jeg ikke er noen fan av mjød) – du får sjekke nettsiden om du er interessert i noe av det.
Jeg kommer definitivt ikke til å sette personlig rekord i antall innsjekk (dvs antall øl smakt) i år, men dersom du har lyst til å få smakt flest mulig øl nå når du har sjansen har jeg et par tips:
1 dl er ikke mye, men for å avgjøre om dette er noe du har lyst til å drikke mer av – senere på festivalen eller en annen dag, der mulig – holder det vanligvis med en slurk eller to og da er 1/4 dl nok. Skal du dele øl med noen du ikke vil drikke fra samme glass som er det selvsagt også nyttig med ekstra glass slik at dere kan fordele smaksprøven på flere glass før dere begynner å smake – bare sørg for å ha styr på hvilke glass dere bruker til hva.
Generelle festivaltips før ølfestival ligner en del på tipsene mine for whiskyfestivaler, men kort oppsummert:
Innlegg om tidligere års festivaler finner du under emneknaggen Bryggerifestivalen i Trondheim.
Nese: Lett bittert og tydelig tørt eple.
Smak: Tørt og lett astringent, det smaker småbitre siderepler, men også underliggende eplemost.
Kommentar: Det nærmeste jeg har kommet engelsk sider som ikke faktisk er lagd i England på veldig lenge (om noensinne). Jeg ønsker meg hakket mere munnsnurp, men dette er hals og hode foran noe annet som er tilgjengelig her i Norge.
I følge boksen er det en blend av engelske siderepler og norske epler, og det gir mening, for den smaker rett og slett som om du hadde blandet engelsk craft cider med en god norsk en. At den bare er på 4,7 er et stort pluss, for dette egner seg bra som tørstedrikke i sommer.
Vi fant denne på Holdbart i Trondheim. For det første: Anse det som et tips, sjekk din lokale Holdbart. For det andre håper jeg ikke det betyr at dette er en one-off, jeg håper virkelig Fjordfolk fortsetter å lage «english style craft cider».
Drikkelig våkner fra dvalen? Vel, vi får se.
Det som vekket meg nå var et hjertesukk på Facebook angående Vinmonopolets regler for tilstedeværelse i basisutvalget – nemlig salgstall – og da særlig hvilke salg som teller. Det er nemlig sånn at det bare er salg i polets «kategori 6»-butikker som teller, og det er bare salg de siste seks månedene av perioden (mai-oktober, ny periode starter i november) som teller. Produktene konkurrerer i sitt segment (produkttype og prisnivå), den med færrest salg ryker ut av basis.
Og hva er basis? Jo det er altså det utvalget som finnes i alle Vinmonopolets butikker. Det sier seg selv at for en liten produsent er det en kjempefordel at produktet ditt finnes på hyllene i hvert eneste lite pol i hele landet, særlig siden jo mindre polet er jo færre andre konkurrenter har du om oppmerksomheten. Og det er nettopp det siste som er logikken bak at bare kategori 6-salg teller, vil jeg anta. Om du vil lese mer om polets butikkategorier finner du informasjonen her: Butikk-kategoriene – Vinmonopolet).
Altså: For å beholde plassen i basisutvalget må et produkt, la oss ta et (ikke) helt tilfeldig eksempel: Myken Ocean Heart, selge bedre enn minst en whisky i samme prisklasse (det er mulig segmentet er smalere, f.eks. ikke-skotsk whisky?).
Så har du tenkt å kjøpe en Myken Ocean Heart de nærmeste månedene og du synes at den skal fortsette å være lett tilgjengelig over det ganske land bør du kjøpe den på en kategori 6-butikk.
Vel og bra.
Men hvilke butikker er i kategori 6? Se det kan du bare finne ut ved å klikke deg inn på Vinmonopolets butikksøk og sjekke hver enkelt butikk.
Det er i det hele tatt ikke særlig lett å få en oversikt over alle polets butikker, uavhengig av kategori. Siden jeg tydeligvis har fritidsproblemer har jeg derfor laget en oversikt. Den finner du her.
Planen er å vedlikeholde den, årlig kanskje? Innimellom skippertakene setter jeg veldig pris på om folk melder fra om de savner noen utsalg eller finner andre feil og mangler. For at det er mangler er jeg ikke i tvil om. I følge polets hjemmesider var det 61 kategori 6-butikker ved årsskiftet, jeg har bare funnet 58.
Jeg var nylig en tur til Östersund og på Systembolaget der fant jeg flere forskjellige småbokser med musserende vin. 200 ml inneholder en boks, og de fantes både i søte og i tørre varianter. Jeg plukket med meg et par tørre, her er den første av dem. Det er jo et særdeles hendig format, men jeg erklærer meg skeptisk til kvaliteten.
Nese: Stikkelsbær, hint av bruspulver..
Smak: Frukt av diverse slag. Litt stikkelsbær, muligens, men mer epler og pærer.
Kommentar: Vel, noen stor smaksopplevelse er det ikke, men det er tørt, fruktig og har bobler og er perfekt å hive i piknikkurven eller lignende, så du skal ikke se bort fra at jeg kjøper med meg et par bokser neste gang jeg er i Sverige.
Det er en hel industri som (nesten) bare eksisterer for å være lagbyggende, isbrytende og/eller underholdende for større eller mindre grupper fra arbeidsplasser rundt omkring som er på samling. Av og til overlapper disse tilbudene med de som eksisterer for å utgjøre et innslag på et utdrikkingslag. Ølsmaking er kanskje et typisk sånt ett, selv om jeg ikke vet om Jægtvolden er et sted det er særlig vanlig å ha utdrikkingslag. Det virker mer som et sted man pleier å feire bryllup, faktisk (inkludert den huska som hang i et tre ned mot sjøen som jeg er sikker på er mer beregnet på bryllupsfoto enn barn), og det er vel ikke så ofte man har ølsmaking i bryllup (selv om det kanskje hadde vært noe?). Vel. Nok småprat. Jeg var på Jægtvolden på avdelingssamling, og vi hadde ølsmaking.
Jægtvolden ligger på Inderøya, så det var selvsagt øl fra Inderøy gårdsbryggeri vi fikk. Om dette er det første innlegget du leser her på Drikkelig vil jeg gjerne komme med en råd om å ta mine meninger om de ølene vi fikk med noen forebehold: De to viktigste: Jeg liker ikke humle og jeg liker best øl som er mørkere, gjerne søtere og definitvt betraktelig sterkere enn det disse ølene var (juleølene til Inderøy, for eksempel, noen av dem er skikkelig snadder).
Han som holdt smakingen for oss var en trivelig fyr som kunne sine fakta om Inderøy gårdsbryggeri på rams. Hvor mye han kunne om øl ellers skal jeg ikke borge for, men siden målgruppa er den jevne norske arbeidstaker, ikke ølnerder, er ikke det et veldig stort problem. Det som derimot var et problem var lokalet.
Det var koselig nok, et kjellerrom innredet i låvestil. Litt dårlig belysning å ta bilder og skrive notater i, men jeg satt meg på den best belyste enden av bordet og berget greit. Det som var vanskeligere å overse var… lukta. Det luktet kjeller, rett og slett. Litt sånn uggent, fuktig, kanskje på vei til å bli muggent. En av kollegaene mine sa «badstue». Og ispedd litt tjære fra treverket. Så all ølen luktet kjeller. Jeg tror det jeg har notert på nesa (og smaken) på hver av dem stemmer greit, men jeg understreker tror. Og om det var noen subtilere nyanser gikk jeg med stor sannsynlighet glipp av dem. Det er kanskje heller ikke et kjempeproblem for målgruppa, men jeg synes det er litt dårlig gjort mot bryggerens håndverk, må jeg innrømme.
Vel, når vi snakker om bryggerens håndverk:
Bonde Belgisk Blond 4,7%
Nese: Gjærpreget.
Smak: Malt og gjær.
Kommentar: Typeriktig, grei blond. Ganske god og lettdrikkelig, men også litt kjedelig.
Mærrabett Amerikansk IPA 5,9 %
Nese: Litt fjøs, litt humle (bitterhet mer enn humlearoma).
Smak: Mer bitterhet enn på blonden (heldigvis), men ganske balansert mot malten. Når jeg smakte den opp mot den engelske IPAen var det tydelig forskjell i humlekarakteren, der denne var mer blomstrete, men det var såpass dempet at jeg ikke merket det uten sammenligningen.
Kommentar: En veldig lite IPAete IPA. Jeg kunne greit drukket en halvliter av denne, og da er den ikke spesielt typeriktig.
Soddøl Engelsk Best Bitter 4,7 %
Nese: Maltsødme og høy (tørt fjøs?)
Smak: Maltsødme.
Kommentar: Igjen litt kjedelig, men veldig lettdrikkelig.
Barsk Engelsk IPA 4,7 %
Nese: Fjøs (og ja, jeg er sikker på at det var ølen og ikke rommet).
Smak: Tydelig bitterhet (tydeligere enn amerikaneren). Veldig lett å kjenne forskjell på humlene når de to smakes opp mot hverandre.
Kommentar: Såpass dempet humlepreg at også denne kunne jeg greit drukket en halvliter av, så jeg ville forvente at IPA-elskere blir skuffet.
Ølkjelleren til Jægtvolden luktet kanskje nettopp kjeller, men utsikten fra rommet var det ingen ting å utsette på.
Det er Eurovision-finale og det eneste jeg har av rosa bobler er denne boksen, som vi plukket opp på Systembolaget i Funäsdalen for noen uker siden. Systemet har tatt inn en del musserende viner på boks, 200 ml store, og jeg har testet noen før, men notatene venter på publisering. Denne får fast track-behandling til ære for dagen.
Nese: Med nesa langt nok ned i glasset lukter det da vin. Litt sitrus, litt gjærpreg.
Smak: Syrlig og lett bitter, ellers ganske pregløs.
Kommentar: Ja, ja. Det får vel holde at den er rosa. Det er lite annet å si om den. Blir neppe kjøpt igjen.
(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Dette er den andre utgaven fra Myken som slippes i forbindelse med ett nytt volum i John S. Jamtlis historiske tegneserie Sabotør, og Jamtli har selvsagt bidratt med illustrasjon til etiketten. Den første Myken Sabotør #1 kom i et lite opplag, men #2-utgaven er på 700 flasker, og i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på polet (til tross for at jeg har vært treig). Whiskyen er modnet på eks-bourbonfat (i flere runder, på forskjellige størrelse fat) og for å komplettere tegneserien Sabotør: Tungtvannsaksjonen har batchen whisky blitt tilsatt en liter tungtvann (som altså er helt trygt å drikke, bare så det er sagt) før den ble tappet på flaske.
Siden jeg for tiden kanskje er mer aktiv bokblogger enn whiskyblogger måtte jeg selvsagt få lånt Tungtvannsaksjonen så jeg kunne bedrive litt parallellblogging, omtalen av tegneserien finner du på sandlund.net.
Nese: Malt og sitrus (sitron), lyng og blomstereng, noe nøttete. Med vann vanilje, galiamelon, granbar og popcorn.
Smak: Malt, vanilje, fløtekaramell. Snert av eik og pepper. Med vann kanel og «krydderkake», noe sitrus og tropisk frukt. Skifer på ettersmaken.
Kommentar: Nok en solid utgave fra Myken. Jeg må nok vurdere en flaske (om ikke annet for den fine etiketten, neida, joda, neida).
Nese: Tydelig eple, med noe som gir inntrykk av sødme samtidig som lukta er syrlig. Veldig sure epler som er bakt, kanskje?
Smak: Masse syre. Villgjærpreg. Noe eple, noe… annet. Fordi jeg har lest på etiketten kan jeg kalle det pære, men jeg tror ikke jeg ville kommet på det ordet om jeg fikk denne blindt.
Kommentar: Det er tydelig at det er eple som er råvaren, men det overdøvende inntrykket er av syrlighet. Det er bittelitt tørrhet/snerpethet også, men forsvinnende lite i forhold til syrligheten. Dette funker ikke for meg, det er ikke udrikkelig på noen måte, men jeg kommer ikke til å kjøpe en flaske til (selv om den kan lagres, best før dato er i 2032).
Kjøpt på Vinmonopolet Trondheim Torg.